tirsdag 29. januar 2008

Zatan..

Sorgens time er kommet.


Vi hadde et sårt håp.
Et håp om at Guro ikke skulle dukke opp.
Vi solgte nesten sjela til Marianne.
Men så...
Kommer Lisa småsnufsende, og nesten gråtende inn i klasserommet.
-Hu kommer.
Det var bare 3 minutter til vi kunne reist.
Reist langt bort.
-Hun kommer.....







7 kommentarer:

Anonym sa...

Aww! Jeg kjente hjertet briste!:O Kjenner bare den illeluktende stanken som får min allerede kvalme sjel til å ville kaste opp med vilje!! Blææh!

Elisabeth sa...

Jeg spydde nesten istad!

Lisa sa...

Begynte å grine jeg nå :/
Fint og trist dikt ://///

Lena sa...

ha ha! jeg har ikke Guro^^

Mølla mi<33

Knut sa...

legger inn et sitat fra dagboka mi:
"jeg sitter og koser meg med et nettspill i frimunttet, da neseborene mine får merkelige rykninger.. Jeg ignorer det, men merker at en slags urohet vokser i klasserommet. Så hørte vi det, tunge skritt.. En medelev legger seg under pulten i fosterstilling.. Selv merker at nesen blir mer ubekvem.. Det er da jeg kjenner det, en lukt av rotter.
MØLLER KOMMER Roper en fortvilet elev som allerede har dratt noe foran anisktet. Jeg blir for sein og jeg kjenner svetten piple ut av pannen. Lukten kommer nærmere... Hun kommer...."

Som du sikkert har skjønt har jeg Møllkuler jeg også. Heldigvis ikke så mye lenger. Men jeg lurer på hvordan det er i helvete, hvertfall etter jeg møtte "Mølla".

Elisabeth sa...

:'(

Anonym sa...

Føler med dere, kjenner til det..

Festligheter